Kjenner du på alt som er vanskelig med målstyring? Er det for få, eller ingen, som har tid til å ta tak i det? Mangler det kompetanse for å komme seg videre? Alt dette, og mer, er helt vanlig å oppleve, fordi det ikke er gjort en nødvendig investering i selve transformasjonen mot målstyrte team. Vi skal se nærmere på hva dette innebærer, og hva du kan gjøre.
Creating a culture of knowledge sharing in your company is both a great feat and an incredible challenge. But what is a knowledge sharing culture, really? And why is is so great?
Ingen av oss er glad i å få for strenge føringer fra ledelsen. Vi ønsker frihet og autonomitet til å prioritere basert på egne hypoteser. Men er vi egentlig klar for det? Kan vi få for frie tøyler?
Spotify-modellen rengnes av mange som det beste rammeverket for skalering av smidig praksis. Men bør den anvendes?
Standupen din handler om så mye mer om deg og ditt - så la oss strukturere den deretter.
Å bidra inn i prioriteringsprosessen som utvikler blir bare viktigere og viktigere.
OKR har vært i vinden lenge, og stadig flere opplever usikkerhet og utfordringer med OKR i samspill med organisasjonens opprinnelige KPIer. Er det mulig å kombinere de ulike målstyringsverktøyene på en effektiv måte, eller bør man holde seg til en av dem?
Da Google undersøkte hva som kjennetegner de beste teamene sine, fant de én faktor som var viktigere enn alt annet: psykologisk trygghet. Det har fått mange til å fokusere på å skape psykologisk trygghet i sitt team og i sin virksomhet. Men om du tror at psykologisk trygghet handler om at du aldri skal møte motstand, så har du ikke forstått hvorfor psykologisk trygghet er lurt — og i verste fall kan misforståelsen gjøre teamet ditt dårligere i stedet for bedre.
Er du som meg — fersk ut av studiet med lite reell arbeidserfaring? Er du selvutnevnt toppkonsulent med mange års bransjeerfaring innen smidig arbeidsmetodikk ? Uavhengig av hvem du er, vil jeg tro at nettopp du kan ha godt av å lese Accelerate.
I luke 16 skrev vi om seks ulike hovedkategorier av sirkulære forretningsmodeller. Men hvilke eksempler finnes egentlig? Hvilke selskaper er i dag med på å holde materialstrømmer lenger i verdikjeden gjennom de såkalte reverste syklene? La oss ta en titt!
Om man lykkes med å skape forretning av å bidra til en mer sirkulær økonomi, defineres av hvorvidt man klarer å designe en god forretningsmodell bygget etter sirkulære prinsipper. I denne artikkelen skal vi utforske hvordan seks sirkulære hovedtrekk gir grunnlag for seks hovedtyper av sirkulære forretningsmodeller.
Drypp er en lavterskel podcast fra Bekk.
Mange viktige valg tas på tidspunkter der vår kapasitet til å fatte gode beslutninger er tynnslitt. Med et bevisst forhold til valgene vi tar i løpet av en dag, og hvordan vi fatter disse, kan vi frigjøre tid og tankekraft til å prioritere og fatte bedre beslutninger.
I en verden som jobber med å bli mer sirkulær, er begreper som verdikjeder, ressurser, forretningsmodeller og materialstrømmer sentrale for det meste som blir skrevet om teamet. For å kunne jobbe med å bli mer sirkulær i praksis er det derfor viktig å kjenne til de grunnleggende mekanismene, slik at man forstår de reelle driverne for å bli mer sirkulær. Denne artikkelen vil ikke gjøre deg til ekspert på temaet, men gi deg en grunnleggende innføring i sirkulære verdikjeder og materialstrømmer.
I Bekk snakker vi mye om viktigheten av å jobbe kontinuerlig i tverrfaglig team og hvilken verdi det gir produktene vi jobber med. Denne artikkelen handler om det motsatte, da en interaksjonsdesigner og jeg som visuell designer, kom inn på prosjekt for å jobbe med en ny funksjonalitet alene, og utviklerne på teamet var satt til å jobbe med forvaltningsoppgaver.
Drypp er en lavterskel podcast fra Bekk. I denne episoden snakker vi om nudging.
Vi prosesserer stadig mer data for å forstå kundene våre, markedet og utviklingen bedre og vi benytter maskinlæring og andre statistiske modeller for å predikere fremtiden. Likevel vil det alltid komme uforutsigbare hendelser som gjør at vi tar feil, men hvor feil kan vi faktisk ta?
Fem grep Bislett Games tok for å bli verdens mest bærekraftige internasjonale friidrettstevne 💚
Er du som meg — fersk ut av studiet med lite reell arbeidserfaring? Er du selvutnevnt toppkonsulent med mange års bransjeerfaring innen smidig arbeidsmetodikk ? Uavhengig av hvem du er, vil jeg tro at nettopp du kan ha godt av å lese Accelerate.
Jeg skal trene hver dag. Jeg skal gå ned 10 kg. Jeg skal få kjæreste. Jeg skal bli rik. ... Ok, det er ikke nyttår riktig enda, men siden dette er siste luke i kalenderen vår tar vi det likevel opp: Nyttårsforsetter!
2020 har vært et uforutsigbart år preget av pandemi, nedstengning, smittevernstiltak, smitterisiko, og kohorter, men også et år der tilpasningsdyktighet, digital omstilling, nye arbeidsmetoder, børsrekorder, reduserte klimautslipp og et demokratisk gjennomført valg i USA har vært sentralt. Det er følgelig et år som vanskelig kan oppsummeres med få ord, og derfor skal dette innlegget, som en slags litterær årskavalkade, gi lesere inspirasjon til faglig relevant, aktuell eller passende litteratur som både kan representere og oppsummere året som var. Hensikten er at du som leser kan få inspirasjon til ny og spennende lesning, samt se tilbake på 2020 gjennom nye briller. Innlegget beskriver 12 bøker som hver tilskrives en måned i 2020 basert på periodisk relevans og innhold. God lesing!
Ferie. Endelig. Vi skal hjem, til hvit jul og til skiføre. Billettene er for lengst booket, inkludert ski. Den digitale reisen har gått som smurt, men nå ender den brått i innsjekkingsskranken på Gardermoen, med en motvillig SAS-ansatt i rubben. Hvorfor blir det slik, at inntrykket man har fått av et selskap digitalt, kan ta en helomvending i møte med mennesker og kultur?
Det er 2009. Du jobber som markedsdirektør i den amerikanske dagligvaregiganten Walmart, og er særs godt fornøyd. Det strategiske prosjektet ditt har endelig blitt realisert. Butikkene har aldri sett bedre ut. De rotete pallene med billige varer midt i butikken har blitt erstattet med oversiktlige hyller som bugner av tiltalende produkter. KTI-tallene har skutt i været, kundene har aldri vært mer fornøyde.
I gårsdagens luke skrev vi om at for å oppnå finansiell verdiskapning, bør en konsernstrategi legge til rette for vekst og/eller lønnsomhetsforbedringer. Hvordan bør vi gå frem for å vokse? Og hvordan bør vi gå frem for å forbedre lønnsomheten?
Basert på økonomisk teori bør det overordnede målet for private virksomheter være finansiell verdiskapning. Men hvordan skapes egentlig finansiell verdi? Og hva bør prioriteres mellom lønnsomhet og vekst?
I gårsdagens luke skrev vi om hvordan bærekraft går fra å være en omdømmeparameter til en økonomisk nøkkelfaktor, og hvordan regulatoriske krav på både globalt og lokalt nivå spiller inn på selskapenes bærekraftsarbeid. Og i år kommer EU virkelig med en regulatorisk julegave – et klassifiseringssystem for bærekraft: EU-Taksonomien.
Den siste tiden har vi sett stadig økende forventinger til at bedrifter skal ta samfunnsansvar og bidra til åpenhet knyttet til bærekraft. Gode intensjoner blir ikke lenger betraktet som tilstrekkelig, og dermed har bærekraft blitt mye mer enn en omdømmeparameter eller en kuriositet på utsiden av kjernedriften. Dette betyr at bærekraft i større og større grad utvikler seg til å bli en økonomisk nøkkelfaktor som begynner å gi utslag på bunnlinja.
Stadig flere retter fokus mot klimaendringene, og vi som forbrukere og privatpersoner ytrer et ønske om å bli mer bærekraftige. Samtidig observerer vi et gap mellom holdninger (hva folk ønsker å gjøre), og adferd (hva vi faktisk gjør).
Det er viktig å forstå hvilket strategimiljø du opererer i når du staker ut retning for fremtidig lønnsomhet. Både effektivisering for å redusere utgifter og utforskning av revolusjonerende forretningsideer har en investeringskostnad igjennom arbeidet for å realisere planene. Og genvinstrealiseringen i ulike strategiske miljøer har ulik hastighet.
"If you want to be a millionaire, start with a billion dollars and launch a new airline" – Richard Branson Fra Richard Branson, Bjørn Kjos til Erik Braathen – gründere og kapitalsterke investorer har gjennom tidene tatt den store utfordringen det er å etablere et flyselskap, til tross for at det er en bransje med lav lønnsomhet og høy risiko. Hvorfor starter folk egentlig flyselskaper?
I går skrev vi at kulturen i en organisasjon er avgjørende for å lykkes med å levere på målene vi har satt oss og lykkes med vår strategi. Vi snakket også om at kultur er komplekst, nettopp fordi det formes av hvordan vi mennesker samhandler med hverandre. Men, selv om det er abstrakt og komplekst så er kultur noe man både kan og bør arbeide aktivt med i hverdagen.
Vi har skrevet om det velkjente sitatet til Peter Drucker før; at kultur spiser strategi til frokost.
Det legges mye penger i tiltak som skal bidra både til innovasjon i seg selv og til økt innovasjonsevne for bedriften. Men gjøres det innovasjon, eller er det mest teater? Og hvordan kan man unngå teateret?
Du har kanskje hørt ordtaket «Love the problem, not the solution»?
I´ve never heard an intelligent discussion about “cost of capital”.
Vekst er på mange måter livsnerven i ethvert selskap. I fraværet av vekst, vil et selskap stagnere og etterhvert forvitre.
«Hvis du ikke betaler for produktet, er du produktet».
Maskinlæring er ikke lenger bare en hype, men i ferd med å bli etablert, velprøvd og kraftig teknologi som utnytter potensialet i store datamengder.
Jingle bells, jingle bells, jingle all the way…