14-Dec

Strategy

Unngå beslutningstretthet når du tar viktige valg

Mange viktige valg tas på tidspunkter der vår kapasitet til å fatte gode beslutninger er tynnslitt. Med et bevisst forhold til valgene vi tar i løpet av en dag, og hvordan vi fatter disse, kan vi frigjøre tid og tankekraft til å prioritere og fatte bedre beslutninger.

6 min read

·

By Andreas Moser

·

December 14, 2021

Vi er alle opptatt av å fatte gode beslutninger, enten det er på arbeidsplassen eller på hjemmebane. Mye tid og krefter brukes på å optimalisere beslutninger, gjerne gjennom omfattende undersøkelser og analyser, eller gjennom ulike tiltak som sørger for at vi er uthvilt og oppvakt når vi står overfor valg. Et virkemiddel som det imidlertid snakkes mindre om, men som likevel kan ha stor betydning for vår evne til å fatte gode beslutninger, er å motvirke fenomenet som heter beslutningstretthet.

Beslutningstretthet gjør oss til dårligere beslutningstakere

Beslutningstretthet (decision fatigue på engelsk) referer til den avtagende kvaliteten på en persons beslutninger etter en lengre sesjon med gjentatt beslutningstaking. I The New York Times beskriver John Tierney fenomenet og han viser til en rekke eksperimenter som finner at dømmekraft og viljestyrke svekkes betydelig når personer har måttet fatte mange (dels vanskelige) beslutninger på rad. Negative tendenser i vurderingsevnen vår, slik som kortsiktighet, impulsivitet, prokrastinering og beslutningsvegring, forsterkes av beslutningstretthet. «Beslutningsmuskelen» vår er altså lik andre muskler i kroppen – den blir sliten.

Denne innsikten bør være interessant for alle som til daglig står overfor valg og ønsker å fatte gode beslutninger. Se for deg at du og teamet ditt skal bestemme noen tiltak for kommende kvartal på slutten av et tretimers arbeidsmøte med tøffe diskusjoner. Å definere tiltak var hele hensikten med møtet, men teamets beslutningsmuskler er utslitt. Snarere enn å ta nok et vanskelig veivalg beslutter dere å heller fortsette forrige kvartals aktiviteter, og utsette veivalget til neste kvartal. Mon tro om situasjonen er annerledes neste kvartal. Eksempelet er banalt, men eksemplifiserer et viktig poeng: Mange viktige valg tas på tidspunkter der vår kapasitet til å fatte gode beslutninger er tynnslitt.

Dersom vi ønsker å være gode beslutningstakere bør vi derfor ha et bevisst forhold til beslutningstretthet, og gjøre målrettede grep for å redusere effekten av dette når vi står overfor valg.

Beslutningstretthet kan motvirkes

Neil Parsicha foreslår i sin bok, The Happiness Equation, et rammeverk som kan benyttes for å redusere antall beslutninger du må bruke din beslutningskapasitet på. Rammeverket tar form av en 2x2-matrise, der beslutninger kategoriseres basert på to dimensjoner: (1) hvor viktige de er, og (2) hvor tidkrevende de er.

Viktigheten til en beslutning handler om hvor store konsekvensene ved å fatte en gal beslutning er, og i hvilken grad beslutningen er reversibel. De viktigste valgene vi står ovenfor vil typisk ha store og irreversible konsekvenser for flere mennesker enn oss selv.

Hvor tidkrevende en beslutning er handler om hvor mye informasjon du trenger for å kunne fatte en kvalifisert beslutning, hvor vanskelig denne informasjonen er å oppdrive, samt hvor store analyser som behøves for å omsette informasjonen til et beslutningsgrunnlag.

Basert på hvordan et valg slår ut langs disse to dimensjonene vil en kunne kategorisere valg i fire forskjellige grupper. Rammeverket hevder deretter at en bør behandle de ulike kategoriene av valg på bestemte måter, slik at en kan maksimere sin evne til å fatte gode beslutninger i de viktigste og vanskeligste valgene.

La oss se litt nærmere på hver av disse fire kategoriene.

Rammeverk for kategorisering av valg
Rammeverk for kategorisering av valg

#1 Uviktig og rask - Automatiser

Eksempler:

  • Hvordan skal jeg reise til jobb?
  • Hva skal jeg ha på meg i dag?

Mange av de valgene vi tar hver dag er av denne typen. Beslutningene fattes ofte spontant eller i siste liten, konsekvensene er små, men de tærer likevel på beslutningskapasiteten vår. Vi kan redusere kapasiteten vi bruker på disse beslutningene ved å automatisere valgene. Heller enn å begynne dagen med å beslutte dagens antrekk, kan du ha en fast ukesplan for skjortene dine. Barack Obama, som uavhengig av ens politisk ståsted må regnes som en erfaren beslutningstaker, eksemplifiserer slik automatisering ved å kun ha på seg grå eller blå dresser. Mon tro om det er enkle dressvalg som gir overskudd til å styre landet.

#2 Uviktig og tidkrevende - Reguler og begrens

Eksempler:

  1. Hvordan skal jeg svare på denne e-posten?
  2. Burde jeg vaske leiligheten min?

Valgene som ikke er viktige, men som likevel kan ta lang tid å beslutte, skal vi ifølge rammeverket regulere eller begrense. Å besvare e-post kan ofte være en tidstyv når vi skal skifte kontekst, oppdrive informasjonen vi trenger for å svare, og kanskje bruke tid på å en god formulering. En løsning er å regulere tiden vi bruker på dette til noen designerte tidsrom i løpet av dagen, slik slipper vi å stadig rives ut av pågående arbeid. Videre kan det være nyttig å begrense tiden en faktisk bruker på å fatte uviktige beslutninger ved å sette konkrete (helst korte) tidsfrister til seg selv (ofte kalt «timeboxing»).

#3 Viktig og rask - Iverksett

Eksempler:

  1. Skal jeg høre hvordan det står til med en kollega?
  2. Når skal jeg hente barna i barnehagen?

Valg som kan ha stor betydning, men som likevel kan fattes raskt, bør håndteres og gjennomføres med en gang de oppstår. Er du usikker på om en kollega trenger noen å snakke med? Spør vedkommende med en gang for å unngå å dvele på valget. Mange valg som kunne vært tatt raskt kan bli tids- og kapasitetstyver dersom de ikke håndteres så fort de oppstår. Disse valgene bør derfor iverksettes så fort som mulig.

#4 Viktig og tidkrevende - Diskuter og prioriter

Eksempler:

  1. Hva skal selskapet vårt være i fremtiden?
  2. Skal jeg forlate mitt gamle liv og følge drømmen om å bo på seilbåt?

Dette er de store og vanskelige valgene vi møter, enten på arbeidsplassen eller på hjemmebane. Gjennom historien har det blitt sagt mye smart om hvordan en fatter slike beslutninger, og jeg vil ikke forsøke å oppsummere alt i dette blogginnlegget. Uavhengig av typen valg og hvilken tilnærming som benyttes for å fatte beslutningen, vil imidlertid en kvalifisert beslutning kreve både ledig tid og overskudd. Parsicha vektlegger at dersom du behandler de øvrige tre kategoriene på anbefalt måte vil du ha tid til å diskutere de viktige og tidkrevende valgene på en bedre måte.

Reduser din beslutningstretthet

Som beslutningstakere må vi være bevisst på beslutningstretthet og hvordan dette svekker vår evne til å fatte gode beslutninger. Ved å ha et bevisst forhold til valgene vi tar i løpet av en dag, og hvordan vi fatter disse, kan vi frigjøre tid og tankekraft til å prioritere og fatte bedre beslutninger i valgene som virkelig gjelder.

Enkle grep kan redusere den negative effekten av beslutningstretthet på dine valg. En enkel øvelse er å identifisere noen valg du må ta i løpet av en vanlig dag, og kategorisere disse basert på rammeverket beskrevet over. Når du har kategorisert valgene kan du utforme noen tiltak for å automatisere, regulere eller effektuere vekk disse valgene. Gir dette deg noe frigjort tid og kapasitet? Blokk ut litt tid i kalenderen til målrettet grubling over dine store beslutninger – hva enn de måtte være.

God beslutningstaking!

14-Dec