De som har vært i bransjen en stund har nok fått med seg en del ulike trender og teknologiske skifter som i stor grad har preget overskrifter, konferanseinnhold og dagsorden i lengre eller kortere tidsrom. Foruten kunstig intelligens, har nye måter å organisere seg på vært et hett tema i flere år – understøttet av mye faglitteratur som Team Topologies og Transformed. Mange virksomheter ønsker en organisering som gir effektiv utvikling, høy (nok) kvalitet og evne til å validere hva som gir verdi. For å oppnå dette, søker man gjerne å etablere team som har mye myndighet (med tilhørende ansvar) og som kan operere med få avhengigheter til andre deler av organisasjonen både systemteknisk, i utviklingsløpet og ved at teamet selv innehar det aller meste av nødvendig kompetanse.

I en verden der team skal kunne ta mange beslutninger selv og gjøre raske endringer med få avhengigheter til andre, er det iallfall én del av gamle dagers IT-organisasjoner som blir overflødig: Det tradisjonelle arkitekturrådet. Praksisen for slike arkitekturråd og arkitektroller generelt har nok vært ulik i ulike organisasjoner også i "gamle dager", men i verste fall kunne dette være et råd som skulle styre alle teknologivalg og sette godkjentstempel på endringer – gjerne på ganske detaljerte løsningsbeskrivelser.

Denne typen råd og arkitektroller er altså en utdøende rase, og takk og lov for det. Men betyr en mer myndiggjort teamhverdag og hurtigere leveranser at det ikke lenger er behov eller plass for arkitekter? Naturligvis ikke, og for å ta det mest åpenbare først: Når mer av både beslutningsmyndighet og kompetanse befinner seg i teamene, må teamene også ha minst like mye arkitekturkompetanse som tidligere. I stedet for at en utenforstående arkitekt tegner opp en løsningsarkitektur som blir overlevert til et utviklingsteam, skjer dette arbeidet nå i teamene.

Men også i moderne organisasjoner vil det være behov for en form for teknisk ledelse som jobber mer overordnet heller enn i spesifikke team. Noen oppgaver kan være å

• Fasilitere og/eller styre prosesser på tvers av team eller større deler av organisasjonen. For eksempel drive frem ulike former for teknologiprinsipper eller teknisk retning i organisasjonen
• Bidra til beslutninger som går ut over enkeltteamenes beslutningsområde. Dette kan inkludere å drive prosesser, sørge for at beslutninger blir hensiktsmessig dokumentert osv
• Fasilitere eller bidra i prosesser i grenseland mellom organisering og arkitektur. For eksempel: Hvilke verdistrømmer bør vi organisere oss etter? Hvilke plattformer er det som faktisk reduserer kognitiv last for verdistrømteamene?
• Bidra i overordnede / strategiske prioriteringsprosesser, hvor prioriteringen ikke ivaretas av enkelte produkt- eller verdistrømteam. Hvilke overordnede aktiviteter treffer best på organisasjonens strategi?
• Vedlikeholde en kartlegging / fremstilling av organisasjonens tjenester/funksjoner, organisering og teknologi
• Være kontaktpunkt utad – enten mot andre deler av egen organisasjon eller mot andre organisasjoner i ulike sammenhenger eller konstellasjoner

Man behøver ikke ha arkitekt i tittelen for å jobbe med slike oppgaver. Likevel kan oppgavene si noe om hva en "arkitekt" i en moderne organisasjon kan befatte seg med, som kan gi verdi både oppover og nedover i organisasjonen.

For å gi best mulig verdi, bør slikt arbeid være en naturlig og integrert del av organisasjonen, ikke noe som en egen avdeling jobber med på siden. Og for den saks skyld heller ikke noe som kun arkitekter med teknisk bakgrunn jobber med for seg selv. Det kan være minst like relevant at arkitekten jobber tett med forretningsledelse (produktledelse/områdeledelse) og design / tjenestedesign som med andre arkitekter. Mange organisasjoner opererer med produktområder, hvor det kan være naturlig med en områdearkitekt (eller tilsvarende) som en del av ledelsen av produktområdet. Men ulike arkitektoppgaver kan naturligvis også organiseres uavhengig av produktområder. Det viktigste er at man har en struktur og tilnærming som bidrar til verdi og effektivitet i organisasjonen, ikke at man ender opp som tåkefyrster og portvoktere fra fordums tider.