Det var en gang en teamleder som kjørte retro, stand-up, 1:1 samtaler og groomet backloggen. Da alle møtene var sjekket av lista smilte hen glad og fornøyd og tenkte - ja, nå jobber vi virkelig smidig. På alle rapporteringene ble det meldt at teamet jobbet smidig og den psykologiske tryggheten var høy. Men resultatene, de uteble. Hvorfor skjedde dette mon tro?
Høytpresterende team skjer ikke av seg selv
Som teamleder er det din jobb å tilrettelegge for at teamet har gode prosesser og rammene de trenger for å lykkes. Høres det enkelt ut? Nei? Det er det ikke heller.
Det er lett å bli fanget i de synlige delene av teamlederrollen – møtene, ritualene og tavla. Det er trygt. Det er konkret. Og det ser jo fint ut på papiret. Men som fenrik Geir Aker i Kompani Lauritzen sier:
Det er ikke aktiviteten “vask” vi er ute etter, men resultatet “rent”.
– Geir Aker, Kompani Lauritzen
Og hva er egentlig rent?
I denne sammenhengen er veien til rent:
- Kontinuerlige leveranser: hvor raskt evner teamet å gjøre hver kvadratmeter av rommet rent? Det sier noe om hvor fort teamet evner å levere små biter av verdi som bidrar til totalresultatet “rent”.
- Hyppig læring og forbedringer: prøver teamet nye metoder å rengjøre for hver kvadratmeter de vasker? Og justerer de fremgangsmåten?
Nå som jula nærmer seg og de fleste skal komme i gang med julevasken, så kan vi bruke julevasken som øvelse for smidig jobbing. Du er ansvarlig for at teamet når målet “ren stue”.
Kontinuerlige leveranser - hvor raskt vasker teamet hver kvadratmeter?
Dette handler om ledetid. Tiden det tar fra en oppgave påbegynnes til den er ferdig. Å vite ledetiden er første steg for å kunne forbedre den. Hvis ledetiden er lang, så er det flere grep du kan ta:
- Hva betyr “ferdig”? En felles forståelse av når en kvadratmeter er “ren nok” er avgjørende. Som med vasking, trenger teamet å vite hva som skal til for at oppgaven kan defineres som ferdig.
- Reduser størrelsen på oppgaven: Kanskje én kvm er for stort. Kan vi bryte det ned ytterligere?
- Begrens hvor mye dere gjør samtidig WIP (work in progress): Fullfør å vaske stua, før dere starter på neste. Hvis dere begynner på kjøkkenet og badet samtidig, så blir veien til læring lengre.
Ledetiden gir en pekepinn på hvor raskt teamet lærer. Man lærer mest i produksjon og jo raskere dere leverer, jo mer lærer dere.
Hyppig læring: justerer teamet måten de rengjør på underveis?
Galskap er å gjøre det samme om og om igjen og forvente et annet resultat
Kjernen i sitatet er tydelig: vi må endre det vi gjør (vaner, holdninger, handlinger) for å få et nytt utfall. Vi kan ikke forvente at ledetiden blir lavere, hvis vi ikke justerer måten vi angriper oppgaven på.
Strukturert læring er den hemmelige ingrediensen. Når teamet leverer funksjonalitet, så kommer læringsfasen: måling, læring og justering. Det samme gjelder for julevasken:
- Handlingen: vasket én kvadratmeter med en kost på én time.
- Det du oppdaget: stanga på kosten var for kort → det var ubehagelig å vaske som kan ha medført at det tok lenger tid.
- Justering: Forlenge stanga neste gang.
For produktutviklingsteam handler dette om å stille seg spørsmålene:
- Hvorfor var ledetiden lang? Se denne tabellen fra DORA-metrikkene for å få en hunch på hva som er lang ledetid.
- Hvilke justeringer kan vi gjøre neste gang?
- Dekket vi faktisk behovet?
Uten læring og justeringer vil ledetiden være uendret og vi risikerer å stå igjen med et gulv som ikke er “rent” nok.
Det handler ikke om å ha de “rette” seremoniene, rammeverkene eller en god prosess. Heller drei fokuset til å skape fart, flyt og læring i teamet, så tidlig og ofte som mulig. Finn frem vaskebøtta, kosten og ikke minst notatblokka.
God julevask🧼