Jeg tenkte at en fin måte å begynne å snakke om organisasjonskultur er å snakke om personer som har betydd noe for meg. Gjennom min lange arbeidskarriere så har jeg møtt på noen kulturbærere som har inspiret meg og som også har blitt mine forbilder. De er veldig ulike, og viser at kultur kan skapes gjennom handlinger og holdninger, men på veldig ulike måter.

Marit

Marit var sjefen min i IBM, på begynnelsen av 2000-tallet mens dot-com-bobla boblet og sprakk. Hun begynte raskt å kalle meg «Junior». Litt fordi jeg var grønn og ganske fersk, men også fordi jeg var «hennes». Hun tok meg under vingen og viste meg hvordan få gjennomslag på vår måte i en verden der sjefer i mørkeblå dress og slips bestemte det meste. Selv hadde hun knallrødt, krøllete hår og gikk gjerne med flagrende kreasjoner. Gjennom daglige mikro-feminismer viste hun meg snarveier, omveier og hvordan få det som vi ville, tross manglende dress og slips. Også lærte hun meg at vi alltid heier på bra damer. For som Madeleine Albright sa:

There’s a special place in hell for women who don’t help other women.

Marit lærte meg også at det ikke er farlig å være annerledes, kanskje av og til litt ukomfortabelt, men vel verdt det.

Nicholay

Nicholay møtte jeg i NHST-systemet som i dag heter DN Media group. Han var kunde fra ulike publikasjoner. Jeg var en fremoverlent, men ung javautvikler i IT-avdelingen. Kanskje er det hans persiske opphav og taroof som har gjort ham til mitt forbilde. Ifølge ham så er persere så høflige at de ikke får gjort noe. De blir stående i døråpningen og sier “after you”. Nicholay er en meget høflig herremann med mennesker som sitt spesialfelt. 

Nicholay var ganske ung og ofte yngst i forsamlingene våre, men han ble en kulturbærer fordi han fulgte sine egne menneskelige prinsipper. Han mente f.eks. at første samtale alltid måtte gjøres ansikt til ansikt. Så hver gang han kom borti i en ny medarbeider så gikk han ens ærend til vedkommendes arbeidsplass, rakte frem hånda og sa: «Hei, jeg heter Nicholay. Jeg kunne sikkert svart deg på eposten din, men tenkte det var hyggelig å komme innom». Han ledet gjennom menneskelighet og “walking around”. Han fikk alltid prioritet hos meg fordi jeg likte å jobbe for ham. Nicholay lærte meg at du skal se alle menneskene rundt deg og behandle de slik du ønsker å bli behandlet selv.

Thomas

Thomas var sjefen min i to perioder i politiet. Av og til, når jeg er litt overmodig, liker jeg å tro at jeg åpnet øynene hans for at deler av politioppdraget kan gjøres uten utdannelse fra Politihøgskolen. Han vil nok avfeie det. Ikke fordi han er helt uenig, men fordi han digger friksjonen som oppstår når meninger brytes og vi kan være uenige. Vi har vært mye uenige og friksjonen har skapt mye bra for norsk politi.

Selv om vi alltid hadde mye vennlig, kollegial friksjon i vårt samarbeid, så var jeg alltid 100% sikker på at han hadde ryggen min. Han ga meg trygghet innenfor klare rammer. Han tok aldri kred, men løftet opp sine ansatte en etter en. Vi sto på hans skuldre og nøt utsikten. Han gikk ikke foran med fane eller festtaler. Han var gjerne opptatt med å rydde i skruer og muttere på bakrommet når toppsjefene kom på besøk. Det var dog ingen av oss som var usikker på hvem som var Sjefen. Han mente og viste til oss andre at godt arbeid og flinke folk ville alltid lønne seg og merkes over tid. Av Thomas lærte jeg mange ting, men mest av alt at en god sjef ikke er redd for friksjon og gir tillit og trygghet innenfor klare rammer.

Morten

I Bekk har jeg også funnet et forbilde i Morten. Det eneste som er likt med oss to er at vi er “acquired taste”. Morten leder på intuisjon og guts. Han er høyt oppe, lavt nede, henter meg inn på dårlige dager, er alltid to sider foran og ikke redd for å bruke store ord. Han står på scenen og gaper (min opplevelse): Vi jobber for føkkings Bekk! Og han tror og mener det. Han får også andre til å tro og mene det. Alle som jobber for Morten går trappa, fordi vi tar «faen ikke heis». Han tar trappa, og vi følger. Av Morten har jeg lært å tørre å ta plass, og følge intuisjon.

Marit, Nicholay, Thomas og Morten har på hvert sitt vis gitt meg verdier, normer og virkelighetsoppfatninger som jeg har tatt med meg videre. Dette er gode eksempler på at kultur skapes av enkeltmennesker sammen, og du og jeg kan skape den kulturen vi ønsker oss. Lykke til!