

‏‏‎ ‎‏‏‎ ‎‏‏‎ ‎‏‏‎ ‎‏‏‎ ‎‏‏‎ ‎‏‏‎ ‎‏‏‎ ‎



‏‏‎ ‎‏‏‎ ‎‏‏‎ ‎‏‏‎ ‎‏‏‎ ‎‏‏‎ ‎‏‏‎ ‎‏‏‎ ‎

‏‏‎ ‎‏‏‎ ‎‏‏‎ ‎‏‏‎ ‎‏‏‎ ‎‏‏‎ ‎‏‏‎ ‎

‏‏‎ ‎‏‏‎ ‎‏‏‎ ‎‏‏‎ ‎‏‏‎ ‎‏‏‎ ‎‏‏‎ ‎‏‏‎ ‎

‏‏‎ ‎‏‏‎ ‎‏‏‎ ‎‏‏‎ ‎‏‏‎ ‎‏‏‎ ‎‏‏‎ ‎

‏‏‎ ‎‏‏‎ ‎‏‏‎ ‎‏‏‎ ‎‏‏‎ ‎‏‏‎ ‎‏‏‎ ‎

‏‏‎ ‎‏‏‎ ‎‏‏‎ ‎‏‏‎ ‎‏‏‎ ‎‏‏‎ ‎‏‏‎ ‎‏‏‎ ‎

What is going on here?

What is up with the title of this page? Why is the text floating everywhere?!

Short answer: because it is zalgo text or cursed text.

How it works

Unicode encoding of text supports combining characters. These lets you add diacritics above a regular letter. An example is adding a ~ over an o producing an õ. With unicode you can stack all the different diacritics over and under a letter, producing a really tall character. These will overflow if not handled correctly.

Why is it called zalgo?

According to wikipedia in 2004 there were images posted to a forum of distorted cartoons with characters bleeding distorted text from their eyes. They often exclaimed "Zalgo!". As a result, there now exists multiple zalgo text generators like this zalgo.org

Many wild theories were created, trying to find out where the word zalgo came from. In 2009 the creator of the first zalgo cartoon issued a statement saying: I'll tell you where it came from. From me. I just made it up. 

How do we stop it with css?

Simply make sure your HTML element has overflow: auto. This will keep all zalgo characters within the normal line height. It will not prevent the zalgo from floating over other text in the same element. A potential downside of overflow: auto is that any fixed height / width elements will receive a scroll bar if the text content is too big. The element will NOT consider the diacritics when creating the scrollbar - thus it is quite safe to use. See it in action in this gif: 




Now you know how to prevent annoying users like me from floating all over lists of usernames after entering zalgo into the username field.


S̷̡̛̼̳̘͖͙̲͔̭͖̫̟̭̘͇̘̖̳͓̻̻͕̖̦̠̽͗̂̅̓̊͆̃̑̍̀́̀͒̇̋T̸̢̧̯̝͍̜̱̱͙͓̹̞̘̱͓̭̮̖͚͇͙͚͎͓́̃̉̍̑͆͜͝Ơ̴̡̧̧̧̢̡̢̢̧̠̜͍̩̣̰͙̹̜̜͉͔̞̺̪̠̟̪͉͖̗̱̥̞̇̃̃̋̃̆̌̐̐͒͒̎͗̂͐̓̄̐̓̿̈́͆͋͑́̈́͊̀̋̓̊̌̌̉̆̈́̓̿͘͘͜͠͝P̶̳̫̼̘̮̠̹̻͎̠̗͚̰̳̠̜̗̞̫͖̳̼͓̤̠̤͍͕͈̭̈́̍͌͗͂̋͒̒̾̈̅̃̒͐̓̋͊͛̾̽́̐̒͑͗̀̓̈́̔̕͜͠͝ͅ ̴̧̢̡̝̟̟͉̱̣̳̖͕̠̙̺̹̹̟̺̳̱̼̫̻͔̜̄̈ z̸̯̗͇͙̖̬̻̐̌a̷̲͍̦̫͔̦͑̂́͑͂̏̚l̷̬͈͈͗́̀͒͛̒͌g̷̨̣͑́͛o̸̡̯̠̝̣͊͋̃͑͜ ̷̧̢͇̪̩͕̎̏̈́ủ̶̢̢͖͔͔͚̘͠s̴̲̭͖̳͖͑͗̋̒͊́̃ě̴̗̺̝͊̒̐͐͐͜r̵̤͗̐̃̈͘s̴̳͚͌̚

A brief introduction to the topic, and why it is relevant also for the IT industry.

Did you know that your digital work impacts climate change? And that you are in the position to reduce the environmental footprint by thinking sustainability at work?

Sustainability consists of fulfilling the needs of current generations without compromising the needs of future generations, while ensuring a balance between economic growth, environmental care and social well-being.

Source: Santander Scholarships



The use of digital technologies affects the UN Sustainable Development Goals.

The Sustainable Development Goals or Global Goals are a collection of 17 interlinked global goals designed to be a "shared blueprint for peace and prosperity for people and the planet, now and into the future.

Source: Wikipedia

Read more about the goals at United Nations website.



Below you'll find a few things we in the IT industry can do to meet the sustainability goals.

Reduce the amount of data stored

All data in the clouds are stored in data center storages. These use a large amount of energy. Less data stored means less energy used for storage.

Why not arrange a digital cleaning day at work?

Consume less energy by writing clean code

Cleaner and more efficient code means less processing, and your computer algorithms will consume less energy. In general you should set up an architecture using only the resources needed. The code also becomes more sustainable to maintain.

Read more about how to build sustainability into your software architecture and how to write green code. 

Make sure your cloud is "run" by renewable energy

Of course you still need to store a certain amount of data, but you can make sure that the data center is run by renewable energy.

For the growth in data traffic to be sustainable, they need renewable energy.

Make sustainable design decisions

This can be everything from reducing the size of photos on a website and to choose a default font, to give the user the possibility to choose dark mode in order to improve battery life and reduce carbon emissions.

Here's an article about the world's most sustainable fonts, while Lighthouse can help you to analyze the page load on your website.

Help other companies to utilize their data in order to make sustainable decisions

Through our work, we can help our clients to better understand their data and how these can be interpreted. This can improve the quality of the foundation that decisions are based on, also those affecting the climate. Data can for instance be used to detect inefficiencies in production and further contribute to optimalization in production, reducing the amount of possible waste.

If you want to read more about the topic, here's a Sustainability Guide For Software Companies.

What is sustainability?

Do you have a hobby? I have too many hobbies... I think they are extremely valuable for your creativity and your mental health.

Remember how you used to play as a child? Why did we stop? Did we stop? I think we just changed the word play out to doing hobbies. Play is so important in learning. Not only with us humans as children, but also with animals. Play teaches us things on another level, it teaches in ways studying just can't.

Maybe you can sit with a hobby for hours without even realizing how long you have been sitting there and focusing. Imagine that you can train that part of your brain without it feeling like you are training your brain! That is what a good hobby is to me.

Do you have a hobby? I have too many hobbies… But I dot hink they are very important.

What are hobbies?

A hobby is defined as a leisure activity done regularly, for pleasure and relaxation. It could be knitting, it could be hiking, gaming, reading a book, writing, woodworking, playing dungeons and dragons, hunting, fishing, or going to the movies! Almost all of us have some kind of hobby, whether we use a lot of time on them or just dabble. Whatever your hobby might be, it is very good for you and your mind to have one (or many…) of them. This is just not something I believe, this is backed by studies and research. More companies like 3M have dedicated work time for employees to work on projects they find exciting! Hobbies can teach you things you never otherwise would learn, useful valuable skills for your private life, and work life!

Hobbies can teach you a lot of things, like deep focus, but it can also teach you survival skills, grit, creativity, and many other things which you can use daily. If you feel like you haven’t had a creative day, maybe you can sit down with a creative hobby like knitting or woodworking and have quite a fulfilled day after all. Some use their hobby to make a switch of workplace. I kind of used my hobby of creating apps to get a job as a UX designer. If you have passion for what you do, whatever you do, you will put in loads of effort in getting good and continue getting better at it.




Give that brain of yours a good stretch!

Whatever your hobby is, I am here to say it is very important. I heard a saying once that it is important to stretch your eyes. Look up, look out into the horizon, and give those eye muscles a good stretch. It struck me then that it is good for the brain to give that brain of yours a good stretch! And how do you do that? Well, I think you can do that by not doing what you usually do at work or as a job. I think you do that by zoning completely out into another activity like your hobby. The only thing you think of at that moment of complete immersion is the thing you are doing. Not if you will remember to pick up milk, or if you are cold, or you will make that deadline, just doing… not “thinking”. By focusing on nothing else but the task at hand, you can immerse yourself and hopefully enjoy a nice time of hyperfocus. The more often you can access this, the more often you can trigger it on demand, so that when you need to “get shit done”, you know how to enter the deep focus state, and just do it.



I’ll finish this off with a quote by a very inspiring man, who followed his interests and passions wherever they took him;

“Stay hungry, stay foolish” — Whole earth catalog, Stewart Brand 1974




So go out there, indulge in your hobby, make time for it, take time off to do it, it will pay off in more ways than you know!


— — — — — — — — — — — — — — — — — — — — — — — — — — — — — — — — — — — — — —













Creativity, hobbies and stretching of the brain!

Tilgjengelighetserklæring sier du? La oss få oversikt først som sist.

La oss si at du jobber med at å lage selvbetjeningsløsninger, nettsider, apper, whatnot. Og så er det en prat i lunsjen om tilgjengelighetserklæringer og den nye uustatus-løsningen fra uutilsynet.

— Hvorfor tester ikke uustatus løsningen for oss? spør én
— Ja, hvorfor kan vi ikke konsentrere oss om å lage ting, ikke alle disse kravene? svarer en annen.

Hva svarer du da? Skumles nedover her, så finner du kanskje noen poenger å bruke 😄

Hva er disse tilgjengelighetserklæringsgreiene?

Så, Stortinget har sagt ja til å innlemme EU sine regler for økt tilgjengelighet av digitale tjenester. Dette heter Web Accessibility Initiative (WAI), og har fra 2016 inkludert et krav om at nettsider og apper fra det offentlige skal ha en såkalt Web Accessibility Statement.

På norsk kaller vi dette en tilgjengelighetserklæring. I Europa er disse reglene implementert på litt forskjellig vis. I Norge har en valgt å lage en sentralisert løsning der tilgjengelighetserklæringen for et nettsted fylles ut. Altså skal ikke hver offentlige virksomhet lage hver sin, med forskjellig oppsett og utseende.

Vent, jeg har ikke sagt ja til dette!

Vel, det er loven som bestemmer. Alt dette følger av EØS-avtalen, og i Norge har Stortinget valgt at det kun er offentlige nettsteder (altså, det offentlige er avsender) som må fylle ut skjemaet. Om en representerer det offentlige på nett må uustatus brukes.

Du fyller ut skjemaet, publiserer det, får en lenke, og legger dette i footeren på siden. Det er ingenting i veien for at private og frivillige virksomheter lager egne tilgjengelighetserklæringer. De får bare ikke gjort det via uustatus. Det er det Stortinget som har bestemt.

For å lage en ferdig tilgjengelighetserklæring må du gjennom seks steg. I filmen under får du en kort intro. (For ordens skyld: jeg har vært med og laget filmen.)



Hvorfor skjer disse nye tingene nå?

Dette er ikke nytt. Husk, EU sitt tilgengelighetsdirektiv ble lagt frem i 2016, vedtatt i 2019 og ble del av norsk lovverk i mai 2021, litt forsinket pga korona. Norge har underskrevet på EØS-avtalen og derfor blir gjerne EU sine regler til våre regler. Dette er altså en forutsigbar utvikling, ikke en overraskelse.

Vil du se hva fremtiden bringer for universell utforming? Sjekk hva EU skriver i deres Disability Strategy 2021—2030.

Men er ikke tilgjengelighetserklæringen bare et skjema da?

Mange tror det. De vil gjerne bare logge inn på uustatus og skrive inn “vi er gode på uu!”, trykke publisér og være ferdig med saken. OK, jeg overdriver litt. Men de fleste som kommer inn og ser på skjemaet blir straks klar over at dette er en stor jobb.

Skjemautfyllingen utløser nemlig et skred av oppgaver:

For å kunne fylle ut skjemaet på korrekt vis, må hele nettløsningen testes ordentlig. Her får mange seg en overraskelse. Det er jo ganske mange krav å fylle ut svar for, og for hvert brudd på kravene, må du beskrive hva som er feil, og forklare om det finnes tilgjengelige alternativer.

For å kunne vite hva uu-ståa er, og beskrive dette presist i skjemaet, må du kunne WCAG-kravene godt og vite hvordan du tester på korrekt vis.

For å holde oversikt over feilene du finner (alle finner feil, sånn er det) må du lage en oversikt der du samler, systematiserer og kategoriserer feilene du finner (tips: start med regnearket som uutilsynet har laget).

Deretter må en gå i gang med å rette opp feilene, teste dem, dokumentere at ting fungerer (eller ikke fungerer), legge det inn i oversikten, og så til slutt fylle det ut på korrekt sted i tilgjengelighetserklæringsskjemaet.

Og selv da, etter mye innsats, vil mange likevel oppdage at nettløsningen likevel inneholder brudd på kravene. Noe som er omtrent det første du ser i den ferdig publiserte tilgjengelighetserklæringen. Ikke all innsatsen dere har lagt ned. Ikke at det meste fungerer som det skal. Nei, for det er sluttbrukeren som tilgjengelighetserklæringen er til for, og hen lurer bare på: Hva er det som ikke fungerer her?

Men disse nye reglene gjelder vel ikke oss?

Hva da? WCAG-kravene? De er ikke nye, og de gjelder også deg (spesielt deg som tilbyr nettløsninger som brukes av det offentlige, da må du få orden i sysakene aller hurtigst).

I motsetning til fleste andre bransjer er ikke EDB-verden vant til at det finnes regler, forskrifter og lover som de må følge. For mange virksomheter var GDPR og de andre reglene som Datatilsynet følger opp en vekker. Men vi har hatt en egen forskrift om universell utforming av IKT-løsninger siden 2013, og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven fra 2008 nevner IKT spesifikt.

For å overdrive litt, her er hvordan mye av IT-bransjen ser på regler: en holder seg for ørene, later som om de ikke finnes, og tenker at de forsvinner om en bare ignorerer dem.

OK, så hvorfor lage en tilgjengelighetserklæring?

Fordi forskriften sier at de skal lages for offentlige nettsider.

Greit, hva er denne tilgjengelighetserklæringen?

En kjapp måte for brukerne å sjekke 1. hva som ikke fungerer på en offentlig nettside og 2. om det finnes noen tilgjengelige alternativer for de tingene som ikke fungerer.

De nye reglene krever at de offentlige virksomhetene tester, og registrerer resultatene i et standardisert skjema på uustatus.no. Teksten en legges inn der, blir da synlig for brukerne. Tips: ikke skriv forklaringstekstene som om juristene i uutilsynet er mottakerne. Skriv til sluttbrukerne. Test gjerne tekstene med dem før du legger dem ut.

Hvorfor kan vi ikke lage vår egen tilgjengelighetserklæring?

Ideen er at brukerne av offentlige nettsider kjapt skal kunne sjekke “hva er det som ikke fungerer på denne offentlige nettsiden?” på en standardisert måte. Alternativet ville ha vært at de ville ha fått servert et utall forskjellige oppsett og utforminger på alle mulige offentlige nettsteder.

Hvorfor tester ikke uustatus nettsiden vår for oss?

Ønsket om at “uustatus-skjemaet fyller ut seg selv” er det mange som nevner. Men uustatus-skjemaet er ikke et testverktøy. Det er delvis et compliance verktøy, og delvis en løsning for å fortelle brukerne om hva som ikke fungererer. Ikke et testverktøy.

(Tips: NAV har en fin samleside om uu-testing)

Joda, det hadde vært supert om du bare kunne legge inn offentlignettsted.no i et felt på uustatus.no, trykke på en knapp, ta en kopp kaffe og være ferdig. Det er mye WCAG-testing som kan automatiseres, og de verktøyene bør du ta i bruk. Men mye må faktisk testes manuelt. Og i de kommende WCAG 3.0-reglene blir det større fokus på helhetlig testing med brukerne, ikke bare validering av formelle krav. Altså ville ikke en integrert, automatisert løsning ha sluttet sirkelen uansett.

Konsekvensene er det nye, ikke reglene

Det som er uvant for mange nå er at krav til universell utforming av IKT-løsninger som WCAG-kravene, standarder som EN 301 549, ISO 9241–210:20190, EUs Digital Markets Act, og selvfølgelig GDPR, now have teeth. En kan få (tidvis) store bøter for å ikke følge dem, og negativ oppmerksomhet.

Selv om det finnes mange offentlige virksomheter som har stålkontroll på uu (fx NAV) så er det mange som ikke har holdt oppsikt med uu-ståa og nå får sabla mye å kartlegge og rette opp i innen 1. februar 2023.

En nokså baklengs prosess for bedre tilgjengelighet

uustatus og tilgjengelighetserklæringene som offentlige tjenestefolk og konsulenter skal fylle ut er bare en anføring av uu-ståa, og i grunnen siste steg i prosessen. Men mange starter fra altså denne enden og velger å jobbe baklengs.

“Vi må få fylt ut dette skjemaet” sier folk. Og så oppdager de at det visstnok var ganske mange punkter de skulle gjennom, og ser at alt må testes, rettes, og dokumenteres før en fylle ut tilgjengelighetserklærinskjemaet og få null brudd. For de fleste vil dette ta lang tid å komme dit. Det ermye jobb i vente, men er det nok folk til å gjøre jobben?

Hvem skal egentlig fikse dette?

Sett opp mot behovet, er det for få fagfolk (frontendere, designere av alle slag, produktledere, backendutviklere, IT-arkitekter, the works) som i dag har nødvendig kompetanse om universell utforming. Altså løser en ikke dette ved å øke budsjetter. Det er et kompetanseløft i hele IKT-bransjen som må til.

Idé: vi kvalitetssikrer løsningen vi serverer til brukerne

At en har en løsning som bryter med WCAG-kravene er kjedelig, og må fikses. Og ja, det blir krevende å få tak i nok folk som kan fikse alt som bryter med forskriften.

Men det er nettopp dette som gjør tilgjengelighetserklæringer så bra.

Endelig må offentlige nettsteder si “Vi har sjekket uu-ståa, og her er hva som ikke fungerer per nå.” Det er vel bedre at avsender gjør det på en strukturert måte, og forteller det til brukerne, enn at brukerne får servert en nettside med udokumenterte feil og mangler?

Hva så om det finnes feil?

For de feilene har jo konsekvenser. Har du forsøkt å endre passtimen din hos Politiet? Nei, når dette skrives, går det går ikke an, fordi Qmatic-bookingløsningen de bruker har en kritisk feil. Jeg har forsøkt. Jeg har snakket med PIT. Når dette skrives er Endre time laget slik at du ikke får bekreftet endringene. Slett timen du hadde, og bestill en ny. Konsekvenser? Vel, om du trenger pass, og må flytte timen, er det upraktisk for deg, er det ikke?

Vent, må vi stå inne for det vi har kjøpt inn også?

Stemmer. Dere er også ansvarlige for at WCAG-kravene overholdes i løsningene dere har kjøpt inn, som opptrer på deres, som dere serverer til brukerne er universelt utformet.

Her vil de flinkeste leverandørene allerede har tatt hånd om dette, og levert en ferdig testrapport som dere kan bruke ifm utfylling av tilgjengelighetserklæring. Men om de ikke har kontroll, eller ikke har dokumentert, da har dere ansvaret overfor brukerne.

Må private følge uu-reglene?

Ja. Private virksomheter er underlagt de samme reglene. Forskjellen er at de ikke kan bruke skjemaene i uustatus-løsningen for å lage en tilgjengelighetserklæring.

Kompetanseheving neste!

Spørsmålene i innledningen er fiktive, men reflekterer innspill jeg har fått om tilgjengelighetserklæringer, WCAG-krav, forskrift om universell utforming av IKT-løsninger, m.m.

Enkelt sagt må alle vi som jobber med selvbetjening, nettløsninger, apper, osv heve vår egen kompetanse, lage gode rutiner løpende testing, dokumentering og forbedring av uu-ståa i løsningene vi lager.

Utfordringen da, er at det finnes for UX-/interaksjonsdesignere og frontendere, for få studieplasser til disse, for få som søker på disse plassene, knapt en god “overgangsutdanning” som gir folk med utdanning i andre felt en kvalifiserende vei inn i feltet, begrenset med etterutdanningsmuligheter og altfor få eksperter som kan undervise resten av oss i universell utforming, WCAG-reglene, forskriften, og mer til. Men, kanskje viser det seg at tilgjengelighetserklæringen var sparket bak vi trengte for å endre på dette.

Ser du fortsatt på?

I så fall kan du jo ta en kikk på denne tordentalen min fra Yggdrasilkonferansen 2022.



Jukselapp om WCAG-krav og tilgjengelighetserklæringer

Dagens designtips er en artikkelserie hvor forskjellige designere fra Bekk forteller om jobben de gjør, hvilke utfordringer de møter på, og kanskje kommer med et lite tips!

Hvem er jeg?

Frida van der Drift Breivik

29 år gammel

Kommer fra Oslo

Master i design fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

Jobbet som designer i Bekk i 3,5 år

Hvorfor ble jeg designer? Jeg kommer fra en veldig kreativ familie med to kunstnerforeldre, og har fra jeg var liten av likt å tegne og skape. Det å kunne bruke kreativiteten min til å forstå reelle behov og designe nye løsninger var grunnen til at jeg valgte å studere design. Å få dykke inn i forskjellige bransjer/organisasjoner/systemer og jobbe med komplekse og viktige problemer synes jeg er noe av det beste med å være designer.

Hva gjør jeg?

De 3 siste årene har jeg jobbet med Hurtigruten, med både merkevarestrategi og digital produktutvikling i ulike team. Gjennom disse årene har Hurtigruten splittet selskapet i to og består nå av: “Hurtigruten Expeditions” som tilbyr ekspedisjonsreiser over hele verden og “Den originale kystreisen” som seiler fra Bergen til Kirkenes og tilbake. I min tid hos Hurtigruten har jeg fått jobbe med begge merkevarene både som UX- og tjenestedesigner, der hovedfokus har vært å forbedre den digitale opplevelsen.

Det har vært gøy å jobbe med en merkevare så mange har et forhold til og som har så ulike brukergrupper: fra pendlere som bruker Hurtigruten som ferge til turister som ønsker unike og autentiske opplevelser.

Å sikre deling og godt samarbeid på tvers av team som jobber med ulike deler av kundereisen har til tider vært utfordrende. Det å navigere ulike perspektiver, meninger og ambisjoner har både vært noe av det mest krevende og lærerike. Jeg er akkurat ferdig hos Hurtigruten og gleder meg til å sette meg inn i nye utfordringer og muligheter.

Hvilket tips ville jeg gitt meg selv i starten av oppdraget?

Tegn det! Det er overraskende lett å glemme, men å tegne er en av de enkleste måtene å finne ut om man har forstått (et problem/system/flyt). Min erfaring er at det alltid kommer noe godt ut av å tegne, gjerne så enkelt som piler og bokser på et whiteboard. Ikke undervurder denne egenskapen, å visualisere handler ofte om å forenkle og på denne måten skaper vi felles forståelse. Jeg synes faktisk det er en av de viktigste egenskapene en designer kan ha. 

Så mitt tips er: ha alltid med penn og papir.

10-Dec

Today's posts

What is sustainability?

Creativity, hobbies and stretching of the brain!

Jukselapp om WCAG-krav og tilgjengelighetserklæringer

Dagens designtips