Fra student til livreddende konsulent

Så hva er det vi egentlig driver med? I denne artikkelen skal vi utdype hvordan 4 nyutdannede har gått fra å lese forskningsartikler til å potensielt forhindre epidemier. Og kanskje minst like interessant, hvilke fallgruver vi har snublet i og hva vi har lært det siste halvåret🚷 🧗

Vi jobber med Nyss, som er en plattform utviklet av Norges Røde Kors. Det er et symptomdeteksjonssystem som brukes i utviklingsland med begrenset helsevesen. Nyss sitt hovedformål er å forhindre og håndtere sykdomsutbrudd og nødsituasjoner i lokalsamfunn, ved å hjelpe frivillige, ansatte og relevante aktører med å ta avgjørelser knyttet til epidemihåndtering.

Lokale frivillige blir opplært til å gjenkjenne tegn og symptomer på sykdommer, og rapporterer hendelser via en kort, kodet SMS. Nyss mottar SMS-ene, samler og analyserer dataene, og sender automatiske varsler i sanntid til relevante aktører, som Røde Kors, Røde Halvmåne og helsemyndigheter.

Rett fra skolebenken var vi alle forberedt på å omfavne utfordringene den nye hverdagen hadde å tilby. Lite visste vi at symptomsporing skulle være et så intrikat domene.

Nyss favner teknisk veldig bredt. Hovedfunksjonaliteten bygger på SMS-kommunikasjon, så plattformen bruker tjenester som Telerivet eller fysiske SMS-dekodere. I tillegg er selve plattformen hostet i Azure og bygger på .NET med en React frontend. En del av denne teknologien har vært ny for oss, og vi har måttet sette oss inn i mye underveis.

I løpet av de første møtene med Røde Kors viste det seg å være en utfordring å komme i kontakt med brukerne. De er spredt over hele verden, kan ha varierende teknologierfaring, snakker ulike språk og jobber under forskjellige forhold.

Et konkret eksempel på UU-utfordringer vi ikke har møtt på studiet, er at systemet også skal kunne brukes på arabisk og ta hensyn til høyre-til-venstre skriftspråk.

Det komplekse domenet til Nyss, i tillegg til manglende brukerinnsikt, har gjort det vanskelig å vite om vi jobber med de riktige problemene.

Vi har erfart at ved å stille spørsmål med hvorfor vi gjør det vi gjør, er det lettere å holde fokus på sluttbrukeren sine behov. Det kan også oppstå etablerte sannheter i et prosjekt, og det er viktig at man er flinke til å sikre at dette faktisk er sannheter. Når vi jobber i en kontekst hvor vi er langt fra brukeren må vi allikevel gjøre antagelser, stole på egen intuisjon og komme opp med kreative måter å verifisere antagelsene på. Et eksempel på dette er et tilbakemeldingsskjema vi sendte ut på russisk til brukere i Tadsjikistan.

Som ferske og til tider naive konsulenter, er det lett å tenke at man kan jobbe 100% smidig og levere kontinuerlig til enhver tid. I virkeligheten derimot møter man ofte utfordringer som gjør at man må tilpasse seg.

I Nyss møtte vi en kritisk applikasjon med nulltoleranse for feil, der hver prodsetting krever at opplæringsmateriell og kurs må oppdateres. Innenfor prosjektets rammer er det fortsatt stort spillerom for å jobbe mer smidig. Vi prøver for eksempel å være bevisst på hva endringene vi deployer påvirker og har dermed fått opp hyppigheten av leveranser på mindre kritiske og visuelle forbedringer.

Det er bedre å gjøre gradvise små forbedringer på konkrete ting, enn å skulle endre alt på en gang. For eksempel, hvis målet er å gjøre systemet sikrere, kan det være lurt å starte med å oppdatere en programvarepakke.

Det å tørre å dele uferdige utkast med Røde Kors og involvere tidlig er mye bedre enn å gjennomdiskutere problemene oss imellom først. Ved å iterere over en konkret, men ikke perfekt løsning blir det lettere å identifisere det som fungerer bra og det som ikke er nødvendig. Dette prinsippet, selv om det er grunnleggende, kan være enkelt å glemme.

Noe man ikke lærer på skolebenken er i hvor stor grad man er avhengig av å kommunisere med andre mennesker i arbeidslivet, og i tillegg har man kompleksiteten med tverrfaglig samarbeid.

Så og si hver gang vi har stått fast har det bunnet ut i at det har vært kommunikasjonsproblemer, og vi har innsett at det er ikke bare bare å skape en felles forståelse.

Her kommer et par tips som har hjulpet oss godt på vei:

1. Tegn med penn og papir. Gjerne med kunden!
2. Skriv ned konkrete avgjørelser og enigheter
3. Plag folk: spør heller en gang for mye enn en gang for lite.

Det viktigste vi tar med oss fra det første halvåret som konsulenter er: det er både gøy og givende å jobbe med unike og komplekse utfordringer. Man kommer langt med å stille gode spørsmål og å utfordre innenfor de rammene man har. Og man kan løse mye med god kommunikasjon.

Alt i alt har det vært 5 utrolig spennende måneder med varierte oppgaver og en utrolig spennende oppdragsgiver!

Takk for oss ⛑️👨‍💻👩‍💻⛑️