Fra 2024 vil store norske selskaper måtte gjennomføre analyse av dobbelt vesentlighet for å innfri krav til bærekraftsrapportering fra EU. Dette vil gi virksomheter innsikt i hvilke bærekraftsområder de har størst påvirkning på, samt hvordan bærekraft kan påvirke virksomheten finansielt. I strategiarbeid bør dobbelt vesentlighet benyttes for å vurdere hvilke områder det er strategisk viktig å prioritere.

Gjennom EUs grønne vekststrategi er det satt klare ambisjoner for klimanøytralitet innen 2050 og grønn omstilling forenlig med 1,5 graders målet. En sentral del av planen handler om å dreie kapital mot bærekraftige investeringer. For å oppnå dette kommer det felles standarder for klassifisering av bærekraftige aktiviteter og standardiserte, transparente krav til bærekraftsrapportering. Førstnevnte dekkes av lovgivningen gitt av EU-taksonomien, mens sistnevnte er hensikten bak bærekraftsdirektivet (CSRD). Metoden dobbelt vesentlighet, som inngår her, er et grundig faktabasert verktøy for å identifisere og prioritere vesentlige bærekraftsområder.

Om bærekraftsdirektivet, ESRS-standarden og dobbelt vesentlighet

EUs bærekraftsdirektiv, også kjent som CSRD, er en rapporteringsstandard som gjør det lovpålagt for selskaper å rapportere ved bruk av dobbelt vesentlighetsanalyse i henhold til ESRS standarden. Rapporteringsplikten vil bli innført i Norge i flere trinn, der første trinn inntreffer for store selskaper fra og med 2024. ESRS er, på lik linje med internasjonale finansielle rapporteringsstandarder, en rapporteringsstandard for bærekraft i bedrifter. Den definerer lovpålagte rapporteringsområder i ESG-dimensjonene, der eksempelvis den sosiale dimensjonen inkluderer overordnede tema som arbeidsforhold i verdikjeden og påvirkede lokalsamfunn (se figur for spesifisering av ESRS dimensjoner).




Dobbelt vesentlighet er en vurdering av hvilke bærekraftsområder (ESRS) som er mest vesentlige for selskapet. Dobbelt viser til at to dimensjoner skal vurderes.

Miljømessig og sosial vesentlighet: Påvirkning bedriften har på sine interessenter innenfor ESG-dimensjoner.

Finansiell vesentlighet: Påvirkning bærekraft har på finansiell risiko eller nye muligheter

Miljømessig og sosial vesentlighet – hvilken påvirkning har virksomheten på sine interessenter?

Den ene dimensjonen av dobbelt vesentlighet handler om å kartlegge hvilken påvirkning selskapet har på sine interessenter. Interessenter vil eksempelvis inkludere kunder, samarbeidspartnere, underleverandører - alle aktører som direkte eller indirekte blir påvirket av selskapets aktiviteter i ulike deler av verdikjeden. Denne dimensjonen omtales ofte som miljømessig og sosial vesentlighet. Dette krever bred kartlegging og involvering av interessenter. Ved bruk av de forhåndsdefinerte ESRS standardene skal potensiell positiv- og negativ påvirkning evalueres, dokumenteres og rangeres. Eksempelvis vil Tise og Finn begge ha en positiv påvirkning på samfunnet gjennom tilrettelegging for økt gjenbruk av klær. Bekk som selskap vil ha positiv påvirkning på samfunnet gjennom økt digitalisering av fysiske prosesser, men negativ påvirkning gjennom digitale utslipp.

Les her for å lære mer om digitale utslipp.

Finansiell vesentlighet - hvilke bærekraftsområder påvirker finansiell risiko eller nye muligheter?

Den andre dimensjonen handler om å kartlegge hvilken finansiell påvirkning bærekraft har på selskapet. To områder bør her vurderes – hvilke bærekraftsområder påvirker det finansielle risikobildet og hvilke områder kan bidra til økt lønnsomhetspotensiale. Med hensyn til risiko vil dette kunne dreie seg om økt klimarisiko i verdikjeden som følge av ekstremvær eller endrede vekstvilkår. Det kan også handle om kostnader knyttet til nye bærekraftsreguleringer og avgifter - det være seg lovpålagte aktsomhetsvurderinger eller økende kostnader knyttet til klimakvoter. Nye muligheter for økt lønnsomhetspotensiale vil kunne oppstå som følge av endrede markedsvilkår. Eksempelvis kan endrede kundepreferanser og et skift mot mer bevisste forbrukere gi økt konkurransekraft til aktører som evner å ivareta deres behov.

Fra rapporteringsøvelse til strategisk posisjonering

Innsikten fra dobbelt vesentlighetsanalysen vil tydeliggjøre hvilke bærekraftsutfordringer som er mest sentrale for virksomheten fra et påvirknings- og et finansielt perspektiv. Selv om kravet til dobbelt vesentlighet er knyttet til rapporteringsplikt gir analysen et solid grunnlag for å vurdere hvilke bærekraftstema som er forretningskritiske for virksomheten. Dobbelt vesentlighetsanalysen vil med andre ord belyse hvilke områder som er relevante å ta tak i, enten det dreier seg om behov for revidering av virksomhetsstrategi eller tydeliggjøring av implikasjoner for øvrige forretningsprioriteringer.



For å lykkes med bærekraftsarbeidet må ambisjonene være godt forankret mot øvrige strategiske prioriteringer. Er de ikke det, risikerer man fort at bærekraftsdomenet vil jobbe i motvind, der prioriteringene deres går på bekostning av- eller i direkte konflikt med forretningsområdenes ambisjoner og ressursallokering - fremfor at det støtter opp under felles prioriteringer.



Sosiale dimensjoner, som økt mangfold og likestilling, vil måtte innlemmes i HR-strategi og utvikling. Vesentlige klima-ambisjoner vil måtte integreres i produksjons- og logistikkleddet, og/eller på overordnet strategisk nivå, avhengig av kjernevirksomhet. Se for deg et logistikkselskap der ett forretningsområde, si B2C transport, har lønnsomhet som viktigste styringsparameter, mens et separat bærekraftsteam jobber med utslippskutt. Dersom B2C-transport ikke har utslippskutt integrert i sine styringsmekanismer (målstyring, incentiver, prosesser, kompetanse osv.), vil det være krevende å sikre prioritet og investeringer knyttet til utfasing av fossil- og overgang til elektriske kjøretøy. Tilsvarende vil bærekraftinitiativer som bobler opp ulike steder i virksomheten kunne oppleve motstand og begrenset investeringsvilje dersom dette ikke er prioritert på strategisk nivå. Selskapet risikerer forretningsområder med motstridende, fremfor omforente incentiver og prioriteringer. Dette er ikke unikt for bærekraft. Tilsvarende vil gjelde andre domener med sterke avhengigheter som organiseres på siden.

Med andre ord, for å få kraft bak bærekraftsambisjonene bør selskapet foreta en posisjoneringsøvelse, der ambisjonene vurderes reelt opp mot øvrige strategiske prioriteringer. Hvilke vesentlige muligheter vil vi satse på? Hvilke vesentlige risikomomenter bør føre til revidering/justering av øvrige prioriteringer? Skal vi være markedsledende på menneskerettigheter i verdikjeden eller bør ambisjonsnivået være forbedringsarbeid for å sikre compliance?

Det er viktig å huske på at alt bærekraftarbeid ikke vil være av strategisk karakter. Mens noen områder vil være sentrale å løfte for strategisk posisjonering og fremtidig konkurransekraft, kan andre være mer operative. Ligger vesentlige påvirkning, muligheter eller risiko tett opp mot kjernevirksomheten vår? Vil vi som selskap måtte foreta større grep som krever reell prioritering av bærekraft på bekostning av noe annet? Er svaret ja - er bærekraft av strategisk karakter og bør inngå i selskapets strategi. For å lykkes med bærekraftambisjonene som settes bør disse integreres i relevante forretningsområder, med kompetanse og ressurser til å levere på ambisjonene. 

Bruk dobbelt vesentlighetsanalysen til å integrere bærekraft i strategiarbeidet

Designdrypp er en artikkelserie hvor forskjellige designere fra Bekk forteller om jobben de gjør, hvilke utfordringer de møter på, og kanskje kommer med et lite tips!

Hvem er jeg?

Navn: Line Roarsdottir Hjertås
Alder: 31 år
Fra: Finnes ikke et godt svar, men kan koke det ned til Lushoto, Tanzania/Sørlandet

Studerte: Tok master i design hos AHO med fokus på tjeneste, og har bachelor i visuell kommunikasjon fra USN med utveksling hos University of the Arts London, Central Saint Martins.


Jobbet som grafisk designer i 2 år og interaksjonsdesigner i 1,5 år.



Si litt om: hvorfor ble du designer?

Jeg har fått dette spørsmålet flere ganger og jeg føler at det ligger en forventning om at jeg har hatt en inspirerende drøm eller et slags kall om å bli designer. Sannheten er at det føles som jeg ramlet baklengs inn i designfaget. Kunstner virket som et slit, matematiker var for strengt og politiker var for mye konflikt. Så hvordan kan jeg gjøre en bit av verden litt bedre, uttrykke meg visuelt med en slags logisk tankegang? Visuell kommunikasjon måtte jo det være akkurat den perfekte mellomtingen? Begynte på bachelor uten å vite hva en grafisk designer driver med og vurderte sterkt å slutte etter det første året. Søkte til London istedet og der falt noen brikker på plass. Kom hjem fullførte graden og jobbet som grafisk designer for et lite byrå hvor jeg i økende grad ble konsumert av følelsen om at jeg bare utfylte to av tre krav. Jeg skulle jo lage ting som gjorde en bit av verden litt bedre. Så da søkte jeg meg inn på tjenestedesign hos AHO og etterhvert gikk over til interaksjonsdesign - og her er jeg nå. Det korte svaret på hvorfor jeg ble designer er at jeg ønsker å forenkle hverdagen til andre mens jeg har det gøy.



Hva gjør jeg?

Jeg jobber nå mellom litt ulike team hos Nordea Finance Equipment. Er hovedsakelig hos partner solutions teamet, vi jobber med en plattform designet for B2B (business to business) kunder som oppretter og administrerer kontrakter for leasing, lån og leie. Samtidig så jobber jeg litt sammen med teamet som passer på Kundeportalen som er tilsvarende for private kunder og et team som holder i det interne systemet brukt av saksbehandlere og support. For det meste så lager jeg skisser i Figma på ulike flyter både nye og iterasjon på gamle. Utenom det holder jeg i designsystemet som går på tvers av alle tre team, gjør brukerintervjuer, og holder workshops.



Hvilket tips ville jeg gitt meg selv i starten av oppdraget/karrieren?

Det er veldig få oppgaver som kommer til å være sykt gøy hele veien gjennom. Det betyr ikke at oppgaven er kjip eller at du er en dårlig designer, en del av min jobb er å gjøre oppgaven gøy for meg selv.

Det er helt greit at du ikke vet hvordan alt fungerer.



Hva eller hvem inspirerer deg?

Jeg blir inspirert av tanken på å kunne utvide min egen horisont. Det som funker best for meg har vært å reise, det tvinger meg inn i andre perspektiv, visuelle stiler og utrykk. Jeg får også en ekstra gnist av se og høre andre designere/kunstnere dele sin verden.

Designdrypp med: Line Hjertås

I krevende tider, når pengen er knappe, må virksomheter innovere innen områder hvor det koster minst og betyr mest for kundene



Vi opplever igjen høye renter og høy inflasjon – og mange bransjer erfarer både sviktende etterspørsel og høyere kostnader, som igjen medfører innstramminger og i noen tilfeller dessverre også nedbemanninger. I slike situasjoner prioriteres pengebruk ekstra nøye, og det kuttes gjerne på aktiviteter som ikke er kritiske for å opprettholde driften. Helt naturlig gjøres det da også færre investeringer i nye løsninger og/eller tjenester og produkter. I virksomheter, både offentlige og private, gjøres de aller fleste investeringene etter en kost/nytte-betraktning, gjerne supplert med et business case som viser at investeringen er lønnsom over tid og/eller gir store nok nytteverdier til at investeringen kan forsvares.

Når det gjelder innovasjoner er slike kost/nytte-betraktninger og business case ofte beheftet med stor usikkerhet. Noen innovasjoner flopper, andre lykkes. Det er få forunt å vite på forhånd hvilket utfall en innovasjon vil få. På grunn av denne usikkerheten blir ofte innovasjonssatsninger og nye idéer det første som kuttes i dårlige tider. Utfallet er ofte redusert ressursinnsats (tid og penger) på nyutvikling og forbedring av sitt verdiforslag – grunnen til at man er i markedet. På kort sikt kan dette være en lønnsom (og for noen en helt nødvendig) strategi, men det er ikke bærekraftig på lang sikt. Virksomheter som ikke fornyer seg, dør gradvis. Når kundene må velge mellom reelle alternativer, vil de, innenfor stramme budsjetter, mest sannsynlig velge den virksomheten som oppleves som mest attraktiv.

Norsk Innovasjonsindeks (NII) har i flere år målt kundenes opplevde innovasjonsevne hos Norges største selskaper. I undersøkelsen spørres de samme kundene også om selskapenes relative attraktivitet og i hvilken grad de ser seg som lojale kunder av selskapet. Korrelasjonen er overraskende klar; Selskaper som skårer høyt på opplevd innovasjonsevne hos kundene har også mer lojale kunder. Lojale kunder sparer bedriften for kapringskostnader (kostnader forbundet med å lokke til seg nye kunder), og bidrar naturlig nok til vedvarende omsetning.

Ifølge NII kan vi altså slå fast at selskaper som oppleves som innovative blir fortrukket av kundene. Likevel, i dårlige tider må det kuttes – også på innovasjoner. Da er det viktig at man kutter riktig, dvs beholder de innovasjonene som betyr mest for kundene. NII måler opplevd innovasjonsevne innenfor flere temaer – fra nye produkter/tjenester til endringer i leveransemetode, relasjonelle forhold og servicemiljøet. Kundene svarer at endringer/innovasjoner jevnt over gir like god uttelling på attraktivitet og lojalitet, uavhengig av tema. Altså at et nytt servicetilbud (som kanskje ikke krever de store investeringene) kan være like effektfullt som lansering av nytt produkt eller konsept.

Data fra NII har altså lært oss to ting når det gjelder innovasjoner i dårlige tider:

Opplevde innovasjonsevne (hos kundene) er sterkt korrelert med attraktivitet og lojalitet – og dermed lønnsomhet

Opplevelsen av en virksomhets innovasjonsevne kan skapes på mange felt, også innen områder som krever mindre investeringer

I krevende tider er kanskje dette den viktigste lærdommen: Innovér der hvor det koster minst og betyr mest for kundene.

Hvorfor innovere i krevende tider, også.

This is a follow-up on a previous post about 3 New Additions to CSS in 2023. Last time, I discussed a set of new CSS features that have recently become widely available in modern browsers. Today, let's delve into the most anticipated changes that are expected to release some time during 2024.

Nesting 🪺

One of the remaining pain points of CSS is the repeating of class selectors. Consider the following example:

If we only want the rules to apply to elements with the .layout class, you have to repeat it as a prefix to every class selectors. This quickly turns into a chore.

With the new CSS Nesting syntax, we can rewrite the example as follows:

Does it look familiar? You might have used preprocessors such as Sass and Less. These «supersets» of CSS offer pretty much the same syntax, but in return, you have to run your code through an extra build step.

Well, nesting is finally getting native support in CSS! As of December, the specification is completed in all major browsers with the exception of Safari, being merely a Technology Preview away from release. So if you haven't gotten rid of Sass yet, now's your chance!

To learn the details of CSS nesting, read more on MDN.

Has selector ⬇️

With CSS, it's always been trivial to select elements within another element. The main p selector will select all paragraphs within the main element, so we may style the paragraphs as desired. This is called a «children selector», since the styled paragraphs are children of main.

Suppose we want to reverse this rule. Instead of styling paragraphs inside of main, we want to style main elements that contain a paragraph. This can be called a «parent selector», since we're targeting main elements if they're parents of a paragraph. Previously, this has not been trivial without JavaScript.

The :has() pseudo class selector is meant to fill this role, and since 19th December, it's available in all major browsers!

Here's how to accomplish the previously «impossible» bit of CSS:

Balanced Text 🧘

When using a centered heading, is there anything worse than having just one single word stuck on the second line? text-wrap: balance is a new CSS property that aims to solve this annoying issue. When using balanced text wrapping, the browser will count the number of characters on every line of text and make sure each line have approximately the same width.

text-wrap: balance is implemented in Chrome and the latest version of Firefox, but is not yet ready in Safari. Still, what's stopping you from using it today? Unsupported browsers will merely ignore this CSS rule, effectively implementing progressive enhancement.



Can I use these features?

These are just some of the CSS additions coming up in 2024. Head over to CanIuse.com for more details on browser compatibility, or look for Mozilla's new compatibility badges if you're still reluctant about using a particular specification.



If you want to try experimental features in a production environment, you can also use the @supports at-rule to check for compatibility on the client itself. Just remember to keep a fallback implementation for unsupported browsers 🚀


3 Upcoming CSS Features

Det lurer en gjeng spekulerende bekkere på. I faggruppen Spekulativ design utforsker vi bruken av design for å skape diskusjon.

Mange av oss er kjent med brukerreiser. Disse består ofte av kartlegging av dagens reise eller ønsket brukerreise. I spekulativ design prøver vi ikke å forutse fremtiden, men å bruke alternative fremtider som verktøy for å bedre forstå nåtiden. Fra å tenke på et fremtidscenarie vi vil ha, synes vi det er vel så viktig å reflektere over hvilken fremtid vi ikke vil ha.



For hvilke innvirkninger har det vi skaper for verden, samfunnet og folk?
Hvilke ytre samfunnstrender kan treffe kundene våre? Hvilke konsekvenser får det at vi har utformet tjenestene slik vi har dem i dag?

Det er krevende å diskutere retninger som ikke er preget av våre personlige meninger. Spesielt retninger som strider mot verdiene våre. Det er ytterst sjeldent at noen kjemper for en dårlig verden eller en dårlig løsning. Samtidig tror jeg vi alle sliter med å se ringvirkningene av det vi er med på. Ved å spekulere i ulike scenarier, gjerne med bruk av provokasjon og litt humor ønsker man å få folk engasjerte og invitere til diskusjon. 

I tillegg til provokasjon og humor som virkemidler, benyttes gjerne Science fiction i spekulative prosjekter. Ikke helt der at vi ser for oss en fremtid der roboter bruker mennesker som biobatterier. Science fiction-brillene våre er bare delvis på. Vi prøver å balansere hva som trolig vil skje og hva som kan være mulig, ved hjelp av teknologi og vår fysiske verden.

Et eksempel jeg er glad i å trekke frem er «Dressing the meat of tomorrow» av James King. Her utforsker King et scenarie i fremtiden der vi vil kunne laboratoriedyrke kjøtt fra celler fra et dyr. Laboratoriedyrket kjøtt er ikke et nytt konsept, men King ga oss et bilde på hvordan det kunne se ut. 

Han stilte spørsmålet «I en verden der tradisjonell gårdsbruk er borte, trenger vi å vite hvor maten opprinnelig kommer fra?» og med det utforsket han hvordan vi må ta stilling til å gi form, tekstur og smak til denne maten. Videre drøftet han om vegetarianere vil spise det, ettersom ingen dyr trenger å lide eller slaktes? Vil vi spise menneskekjøtt som er laboratoriedyrket? Hvis ja, hva med å spise en kjent person?

Å relatere seg til ting som skal skje frem i tid kan være vanskelig. Andre ganger er det vanskelig å relatere seg til temaer fordi vi ikke har et godt bilde av hva det kan være. Det er derfor bruken av spekulative metoder kan hjelpe oss med å diskutere. For det er nettopp dette som er det viktigste utfallet vi ønsker, nemlig diskusjon. Ved å relatere scenarier til vår egen verden og hjelpe oss med å kunne reflektere kritisk rundt dem.

Vi må ikke bli fantasiløse og praktiske, da blir løsningene våre det også. Vi tror på en rikere diskusjon, både med inkludering og for å sette retning.

Nå gleder vi oss til nytt år og nye fremtider! 🥁



Anthony Dunne og Fiona Raby (2013) Speculative Everything: Design, Fiction, and Social Dreaming

22-Dec

Today's posts

Bruk dobbelt vesentlighetsanalysen til å integrere bærekraft i strategiarbeidet

Designdrypp med: Line Hjertås

Hvorfor innovere i krevende tider, også.

3 Upcoming CSS Features

Kan spekulering i fremtiden hjelpe oss å bedre forstå nåtiden?