16-Dec

Strategy

Seks sirkulære hovedtrekk gir seks hovedtyper av sirkulære forretningsmodeller

Om man lykkes med å skape forretning av å bidra til en mer sirkulær økonomi, defineres av hvorvidt man klarer å designe en god forretningsmodell bygget etter sirkulære prinsipper. I denne artikkelen skal vi utforske hvordan seks sirkulære hovedtrekk gir grunnlag for seks hovedtyper av sirkulære forretningsmodeller.

5 min read

·

By Therese Borge Lied

·

December 16, 2021

Vi har tidligere skrevet om sirkulære verdikjeder, hvor materialstrømmene holdes lenger i verdikjeden gjennom ulike reverserte sykler som følger de sirkulære prinsippene slanke, bremse og lukke. En sirkulær verdikjede for en ressurs kan bety en reise mellom flere produkter eller ressursers verdikjeder som en del av sitt livsløp. For at dette skal fungere i praksis, trenger man ulike typer forretningsmodeller langs verdikjeden som sørger for at ressursen blir brukt mest mulig effektivt. Da vil ressursen leve så lenge som mulig i sin høyeste verdi, og den får et nytt liv når den ikke lenger kan brukes i sin opprinnelige form. Disse forretningsmodellene omtales ofte som sirkulære forretningsmodeller.

Først og fremst, det finnes ingen meny bestående av «X antall» sirkulære forretningsmodeller man kan velge mellom. Det finnes derimot kombinasjoner av sirkulære varianter av verdiforslag, verdileveranse, verdiskaping og verdifangst og disse gir mange ulike variasjoner av sirkulære forretningsmodeller. I figuren under kan man se eksempler på slike varianter:

Ulike designmuligheter for sirkulære forretningsmodeller
Ulike designmuligheter for sirkulære forretningsmodeller (Lüdeke-Freund et al., 2019)

Lüdeke-Freund et al. har utforsket 26 ulike typer sirkulære forretningsmodeller, der de ser seks sirkulære hovedtrekk som kan anses å representere hovedkategorier av sirkulære forretningsmodeller. Sentralt for de sirkulære forretningsmodellene er at de gjennom ulike måter bidrar til å holde ressurser lenger i verdikjeden. De seks hovedkategoriene av sirkulære forretningsmodeller baserer seg på de reverserte syklene vi beskrev i en tidligere artikkel, og er:

  • Reparasjon og vedlikehold
  • Gjenbruk og redistribusjon
  • Renovering og reproduksjon
  • Resirkulering
  • Kaskadering og formålsendring
  • Biokjemisk råstoffekstraksjon

I denne artikkelen vil vi gi en kort innføring i de mest karakteristiske mønstrene ved de ulike kategoriene av sirkulære forretningsmodeller, samt noen eksempler på forretningsmodeller innenfor hver kategori.

Reparasjon og vedlikehold

Reparasjons- og vedlikeholdsmodeller forlenger produktets levetid på bruksstedet gjennom tjenester som beholder eller gjenoppretter produktets funksjoner. Denne typen forretningsmodeller er med på å bremse ressursflyten i verdikjeden, og verdiskapingsfokuset dreier seg rundt å opprettholde produktets verdi. Eksempler på forretningsmodeller innenfor denne kategorien er selskaper som har integrerte reparasjon og vedlikeholdstjenester som en del av forretningsmodellen, som både skreddere og skomakere eller selskaper som Alfa Sko og Northern Playground som har ulike varianter av livsstilsservice.

Gjenbruk og redistribusjon

Gjenbruk og redistribusjon handler om å bruke et produkt om igjen for det formål det opprinnelig ble designet og produsert for, ofte med en liten forbedring eller endring. I kommersiell sammenheng overføres vanligvis eierskap fra en bruker til en annen bruker, men det kan også være modeller der samme bruker gjenbruker en komponent der man tradisjonelt sett ville brukt en ny. Også denne typen forretningsmodeller er med på å bremse ressursflyten i verdikjeden, og verdiskapingsfokuset dreier seg rundt å opprettholde produktets verdi. Her finnes et bredt spekter av forretningsmodeller, og Looping, I:CO og Tise er ulike eksempler innenfor denne kategorien.

Renovering og reproduksjon

Renovering og reproduksjon betegner en mer omfattende reparasjon av produkter ved å bytte ut deler som er ødelagt eller som blir det snart. De renoverte produktene når gjerne ikke kvalitetsnivået til de reproduserte produkter. Disse type forretningsmodellene bidrar i hovedsak å bremse resursflyten i verdikjeden, men kan også ha elementer av å lukke ressursflyten for eventuelle deler som er ødelagt. Verdiskapingsfokuset dreier seg også her rundt å opprettholde produktets verdi, men vil skifte ut ødelagte deler for å opprettholde ressursens verdi. Et eksempel på et selskap med en slik forretningsmodell er Caterpillar, som er sertifisert til å gjenoppbygge maskiner basert på eldre deler, for så å selge dem videre.

Resirkulering

Når produkter ikke kan renoveres eller reproduseres, er resirkulering et alternativ. Produktenes materialer, ofte syntetiske og mineralske materialer, kan separeres, samles, bearbeides og tilføres produksjonsprosessen til nye produkter. Verdiopprettholdelsen i disse forretningsmodellene handler ikke lenger om å opprettholde produktets verdi, men heller ressursene som inngår i produktet, og bidrar tydelig inn mot å lukke ressursflyten i verdikjeden. Flere selskap har bygget forretningsmodeller rundt resirkulering og gjenvinning, og gode eksempler er Quantafuel, AION, Tomra og gjenvinningsaktører som Norsk Gjenvinning og Grønt Punkt. I:CO, som ble nevnt tidligere, har også verdiskaping og -leveranse knyttet til resirkulering, og er et godt eksempel på at et selskap ikke nødvendigvis tilhører én kategori av sirkulære forretningsmodeller.

Kaskadering og formålsendring

For å være i stand til å gjenbruke spesielt biologiske produkter, trenger man forretningsmodeller som tilrettelegger for logistikken og bruken av disse etter primærbruk. Kaskadering og formålsendring omfatter forretningsmodeller som benytter biologisk avfall, koprodukter eller biprodukter fra en prosess som ressurs inn i en annen prosess. Forretningsmodellene dreier seg i stor grad rundt fasilitering av materialstrømmer mellom aktører, under premisset om at «Waste is food».Verdiskapingen også her er fokusert rundt å opprettholde ressursenes verdi gjennom å lukke verdikjeden. Et eksempel på en slik forretningsmodell er Metapod som bruker matavfall til å fore opp gresshopper, som brukes til å lage proteininnholdig mat til blant annet oppdrettsnæringen.

Biokjemisk råstoffekstraksjon

Biokjemisk råstoffekstraksjon omhandler materialets endelige tilbakevending til biokjemiske produkter og en eller flere energiformer. Prosesser som for eksempel kompostering er mye brukt i slike forretningsmodeller, hvor man forsøker å ta ut det siste gjenværende verdien i ressursen eller materialet. Slike forretningsmodeller har en sterk rolle i å lukke verdikjeden. Det finnes flere aktører som lager drivstoff basert på biologisk materiale. Den finske dieselprodusenten Neste bruker matavfall som blant annet fiskefett og brukt matolje til å produsere diesel, er et godt eksempel på en slik forretningsmodell.

Ønsker dere å bli mer sirkulære i deres eksisterende forretningsmodell? Det finnes dessverre ikke perfekt sirkulær variant for dagens forretningsmodell som kan kopieres og implementeres direkte. Derfor anbefaler vi heller å ta inspirasjon fra de ulike sirkulære modellene for å skape, levere og kapre verdi på en sirkulær måte, og jobbe stegvis med å innovere i forretningsmodellen.

Relevant resources

Lüdeke-Freund et al. (2019) - A Review and Typology of Circular Economy Business Model Patterns

16-Dec